Jeg har forholdt meg til dem alle:)

Kjære kolleger,

Jeg har forholdt meg til dem alle: ) :) og de har måttet forholde seg til meg ... Fra Playboy til BILD-Zeitung. Fra WirtschaftsWoche til Jungen Freiheit. Fra Südwest Presse til Capital, Focus og flere TV-kanaler. Det har alltid vært en lærerik og gledelig opplevelse for meg å utveksle synspunkter med redaktører og journalister om TIDEN og VERDEN og selvfølgelig om LIQUI MOLY. Hver gang er jeg utrolig nysgjerrig på hva som kommer, og spørsmålene kan variere fra "A for akne" til "Å for årsak". Mine akner er udiskutable – arrene er mitt bevis – men jeg har ofte spurt meg selv hva som er årsaken til at jeg blir angrepet fra alle mulige kanter. Ikke minst blir jeg ofte overrasket over hvem og fra hvilken side jeg blir angrepet ...

Selv om jeg for tiden kommer ganske godt ut av det.:)

Det er utrolig hva talentfulle journalister kan lokke ut av meg med smarte spørsmål når de er godt forberedt. Tall, data, fakta, forretningsparametere, omsetning og inntjening er selvfølgelig alltid av interesse. Dette handler bare om det synlige, målbare og tellbare, om 1/10 av isfjellet som rager over vannet. Så hender det at samtalepartneren min borer dypere og dypere i min fortid, sjel og verdensbilde. Da nærmer vi oss det vesentlige. De 9/10 av isfjellet som skjuler seg under vann. Det er det som er moro. Det er enda bedre hvis smarte spørsmål tvinger meg til å gå i dybden og utfordre egne tanker og meninger. Ikke sjelden har det fått meg til å endre kurs og tenke i nye baner. Det har ført til ideer som jeg er veldig takknemlig for at en seriøs journalist har vekket til live.

Når jeg snakker med mediene, er det utrolig viktig for meg å ikke forestille meg, men å forbli trofast mot det jeg står for. Det å høste lovord for å være tro mot egne holdninger er 1000 ganger viktigere enn å bli rost for noe man har gjort. Holdning kontra konformitet! Pressefrihet er utrolig viktig, og det samme gjelder for ytringsfrihet. For en medalje har alltid to sider. Holdning handler om at man sier noe bevisst og aksepterer at man plutselig havner midt i stormen, fordi noen ikke liker det du sier. Ytringsfrihet er en av våre grunnleggende rettigheter, og den er bygget på respekt for andres mening, tro og livsstil. Det hadde vært forferdelig hvis man ikke lenger våget å si hva man mener på grunn av angst. Det har vi opplevd tidligere, og fortsatt er det slik i mange land i verden i dag. Av og til leser jeg om et angivelig delt samfunn. Beklager, men et samfunn vil alltid være delt, for det ville vært naturstridig om alle mennesker skulle være like og mene det samme.

Heldigvis finnes det et mangfold. Det motsatte er enfold ... Vi må kunne leve med at andre mennesker tenker og handler annerledes enn oss selv. Det er det jeg forstår med demograti. Pressen er en viktig del av samfunnsordningen vår. Derfor setter jeg stor pris på det arbeidet som redaktører og journalister gjør. Selv om jeg føler at jeg av og til får meg en på fleisen. :)

En god journalist vil aldri benytte latterliggjøring, ondskap, hets og forakt for å sette andre mennesker i et dårlig lys.. Tvert i mot! En avis må lages med kjærlighet og ikke med hat – fordi språket er utgangspunkt for videre tanker, og tenking er det første skrittet mot handling ... En av de største, avdøde mesterne innen skrivekunsten fortalte meg en gang hva han var mest opptatt av i sine rapporter om andre mennesker i tillegg til sannheten: Det er prinsippene om verdighet, ære, respekt, anstendighet og toleranse. – Det man trenger for å komme godt overens med andre uten å såre dem eller gjøre dem vondt. For det er det det handler om i et samfunn. Ikke om å presse ting gjennom, men å ville forstå hverandre.

Vennlig hilsen

Ernst Prost