Ofte stilte spørsmål

Dersom du ikke finner svar på spørsmålet ditt her, kan du ta kontakt med kundeservice. Telefon: +49 731 1420-871

ACEA

ACEA (Association des Constructeurs Européens d’Auto mobiles) er den offisielle etterfølgerorganisasjonen til CCMC fra 01.01.1996. De definerer kvaliteten på motorolje i henhold til rkav fra europeiske motorprodusenter.

 

ADDITIVPAKKE

En additivpakke er en blanding av ulike kjemiske stoffer som påvirker egenskapene til en motorolje på ulike måter.

 

ALKALISKE RESERVER

Alkaliske reserver i en olje nøytraliserer syre reaksjonsprodukter som oppstå ved forbrenning av drivstoff.

 

API

American Petroleum Institute (API) spesifiserer kvalitetskrav og testkriterier for smøremidler over hele verden.

 

ATF

Såkalte Automatic Transmission Fluids (ATF) har en definert friksjonskoeffisient og en høy viskositetsindeks. Disse oljene er hovedsakelig brukt i automatiske girkasser og servostyringssystemer.

 

AVVOKSING

Ved avvoksing fjernes vokskrystaller fra destillatet for å forbedre flytepunktet (den laveste temperaturen ved hvilken oljen kan flyte når den avkjøles under spesifiserte betingelser).

 

BASISTALL

Basistall angir mengden alkaliske reserver i motoroljer. For brukte oljer angir basistallet en indikasjon på gjenværende rest av ennå ikke brukte tilsetningsstoffer.

 

DESTILLIERING

Ved destillering varmes råolje opp under atmosfærisk trykk og i separeres i sine naturlige komponenter.

 

DETERGENTER

Detergenter er vaskesubstanser som beskytter motoren mot avleiringer. I tillegg danner detergenter såkalte alkaliske reserver.

 

DISPERGERINGSMIDLER

Det finnes dispergeringsmidler i motorolje som omslutter faste og flytende forurensninger i oljen og transportere dem til oljefilteret.

 

EP-ADDITIVER

Extreme-Pressure-Additive (EP) danner et „beskyttelseslag“ på metalloverflaten under høyt trykk og høy varme.

 

FLYTEPUNKT

Flytepunktet er den laveste temperaturen en olje renner ved når den avkjøles under fastlagte betingelser.

 

FLYTPUNKTSENKENDE MIDDEL

Et flytpunktsenkende middel (PPD-additiv) endrer strukturen på vokskrystallene i grunnoljen og utsetter veksten. Derved minimeres flytepunktet for oljen, dvs. lavtemperaturegenskapen forbedres.

 

GL

GL betyr „Gear Lubricant“ og kjennetegner trykkstabiliteten til en girolje i henhold til API.

 

GRENSETEMPERATUR

Grensepumpetemperaturen indikerer at motoroljen kan flyte selvstendig til oljepumpen.

 

GRUNNOLJE

Grunnolje er utgangsproduktet for produksjon av smøremidler. Grunnoljer (mineralsk, hydrokrakk eller helsyntetisk) produseres i ulike raffineringsprosesser.

 

HELSYNTETISK GRUNNOLJE

Helsyntetiske grunnoljer produseres på basis av nafta (råbensin). Disse oljene er svært temperatur- og aldringsstabile.

 

HTHS-VISKOSITET

Med High Temperature High Shear (HTHS) refererer man til den dynamiske viskositeten til en væske målt ved 150 °C under innvirkning av høye skjærkrefter.

 

HYDROFINISHING

Hydrofinishing betegner produksjon av mineralske grunnoljer ved tilsetning av hydrogen for å sikre optimal aldringsstabilitet.

 

HYDROKRAKK-GRUNNOLJE

Hydrokrakk-grunnolje produseres på bases av parafin. Disse oljene er høyteknologiske og brukes blant annet i moderne bensin- og dieselmotorer.

 

HYDROKRAKKING

Ved hydrokrakking spaltes lange molekylkjeder ved hjelp av hydrogen. Hydrogenet festes til de åpne kjettingendene og "reparerer" bruddstedet.

 

JASO

Japanese Automotive Standards Organisation (JASO) deler inn smøremidler i ulike klasser og benyttes for det meste innenfor motorsykler og i de asiatiske landene.

 

KATALYTISK HYDROKRAKKING

Ved katalytisk hydrokrakking bruker man en katalysator (f. eks. syntetiske aluminiumsilikater) for å spalte molekylkjeder ved temperaturer på 500 °C.

 

KRAKKING

Spalting av lange hydrokarbonmolekyler.De spaltede molekylkjedene utgjør utgangsproduktet for syntetiske oljer.

 

LAVTEMPERATYRVISKOSITET

Den temperaturen som et kjøretøy i god teknisk stand uten problemer kan startes ved. Kaldstartsikkerhet ligger rundt 5 °C over grensepumpetemperaturen.

 

MINERALISK GRUNNOLJE

Mineralske grunnoljer er et direkte produkt fra petroleumsdestillasjon. Denne typen grunnolje brukes ikke lenger i moderne motorer.

 

NAFTA

Nafta er råbensin og produseres ved petroleumsdestillasjon.

 

PARAFFIN

Parafin er vokskrystaller og et biprodukt ved produksjon av mineralsk grunnolje.

 

RAFFINIERING

Raffinering betyr fjerning/endring av uønskede komponenter fra vakuumdestillater.

 

RÅOLJE

Råolje er en blanding som hovedsakelig består av hydrokarboner som er oppstått i en nedbrytningsprosess av organisk materiale.

 

SAE International

Diational (tidligere Society of Automotive Engineers) angir gyldige viskositetsklasses i bilindustrien for motor- og giroljer som produsentene retter seg etter.

 

VAKUUMDESTILLASJON

Ved vakuumdestillasjon brukes det vakuum for å skulle ut rester fra raffinatet. Ved hjelp av vakuum kan kokepunktet reduseres med ca. 150 °C, slik at man hindrer at molekylene spaltes.

 

VISKOSITET

Viskositeten er motstanden (indre friksjon) til en væske. Jo høyere motstand, desto mer seigtflytende er oljen. Viskositeten i motor- og giroljer angis i SAE.

 

VISKOSITETSINDEKS

Viskositetsindeks (VI) beskriver viskositets-/temperaturegenskapene til en olje. Jo høyere VI, desto mindre viskositetsendring i hele temperaturområdet.

 

VISKOSITETSINDEKSFORBEDRENDE

Med viskositetsindeksforbedrende midler forstår man polymerer som er bygd slik at de påvirker den temperaturavhengige viskositeten i oljen.

Olje dannes av døde plankton som har sunket til havbunnen for millioner av år siden. Gjennom tiden har det lagt seg sand og stein over. Under dette ugjennomtrengelige sjiktet uten oksygen, men med varme og trykk, ble planktonet omdannet til olje. Den grunnleggende byggesteinen i råolje er hydrokarbonforbindelser som kan forekomme i forskjellig kjedelengde (C5 - C100).

Grunnolje utgjør utgangspunktet for produksjon av motorolje. De ulike grunnoljene (mineralsk, hydrokrakk eller helsyntetisk) produseres i ulike raffineringsprosesser (se skisse).

Mineralsk grunnolje utgjør den enkleste og eldste formen for grunnolje. I produksjonen brukes den allerede beskrevede råolje som direkte utgangspunkt. Råoljen varmes oppi masovnen og deles opp i sine komponentdeler (destillert). Deretter går destillatet og uønskede skadelige komponenter gjennom raffineringsprosessen, dvs. avvoksning. Ved den endelige hydrofinishingen tilsettes raffinatet selektivt hydrogen som lukker de åpne molekylkjedene og dermed øker aldringsstabiliteten i betydelig grad.

Helsyntetisk grunnolje kjennetegnes særlig ved sin gode termiske stabilitet og aldringsbestandighet. Den er utrolig allsidig, og produksjonen er dyr. Som utgangspunkt brukes såkalt nafta (bensin uten tilleggsstoffer). I første trinn krakkes nafta, dvs. molekylkjedene (C5 - C12) splittes og spaltes til en lengde på C2 - C3. Nå er den tidligere væsken blitt til gass. I den påfølgende synteseprosessen danner lange molekylkjeder (C2 - C3) til lange molekylkjeder (C20 – C30) og forseglet ved tilførsel av hydrogen (hydrogenert).

Hydrokrakket grunnolje forener de positive egenskapene til mineralske og helsyntetiske grunnoljer. Denne grunnoljetypen tilbyr svært god termisk stabilitet og aldringsbestandighet samt absolutt materialkompatibilitet. Grunnlaget for hydrokrakket grunnoljer dannes ved parafin som ekstraheres i petroleumsproduksjon. Parafin består av langkjedende molekylforbindelser (>C35). Disse forkortes ved hjelp av en katalysator og et trykk på 70 - 200 bar og temperaturer på opptil 500 °C og til en nyttig lengde på C20 - C35 (katalytisk hydrokrakking). Deretter destilleres væsken i vakuum for å unngå at molekylkjedene krakkes. I siste instans fjernes eventuelle parafinrester.

I de fleste tilfellene er det ikke nok med grunnolje for å dekke alle de oppgavene en olje må dekke i motoren. For å sikre tilstrekkelig smøring og friksjonsfri drift, tilsettes det tilsetningsstoffer. Ved hjelp av tilsetningsstoffer kan oljen egenskapens bedres eller man kan tilføre oljen nye egenskaper. Listen med brukte tilsetningsstoffer er variert og lang. De enkelte stoffene blir, alt etter krav, satt sammen til en additivpakke. Denne pakket tilsettes grunnolje som er varmet opp til 40 °C til 60 °C, og deretter røres det til stoffene er fullstendig oppløst i olje. I moderne motoroljer kan innholdet av tilsetningsstoffer utgjøre inntil 30 %, i girolje mindre enn 1 %.

 

I utgangspunktet skiller man mellom to typer tilsetningsstoffer:

  • Tilsetningsstoffer som påvirker grunnoljen, f.eks. flytpunktforbedrende midler, antiskumstoffer eller viskositetsindeksforbedrer.
  • Tilsetningsstoffer som påvirker materialoverflatene (lager, sylinder ...), f.eks. adhesjonspromoterer eller Friction Modifier (friksjonsmodifiserende stoffer).

Her er en opplisting av tilsetningsstoffer som påvirker egenskapene til oljen:

Degregenser er vaskeaktive substanser (tensider) i olje som forebygger dannelse av avleiringer og fjerner dette fra motoren. Dersom disse f.eks. skyldes for sjeldne oljeskift, dannes det økte avsetninger (se bilde). Dette øker slitasjen i motoren merkbart og kan føre til skade på motoren.

Extreme-Pressure-Additive (EP-additiver) tilføres oljen i form av svovel og fosfor for å hindre friksjon og slitasje under høyt trykk. I slike tilfeller er EP-additiver viktige i smøremidler. Under høyt trykk oppstår det høye temperaturer i smøremidler. Her frigis det svovel fra EP-tilsetningsstoffet (svovelbærer) eller et fosforsyrederivat (fosforholdige forbindelser). Den frigitte substansen reagerer under disse betingelsene omgående med metalloverflaten til metallsulfider eller -fosfater. Forbindelsene som dannes på metalloverflaten, som brytes under høyt trykk, hindrer at metalloverflaten sveises.

Et flytpunktsenkende middel brukes for å senke flytepunktet til et smøremiddel og dermed bedre lavtemperaturegenskapene. Strukturen i vokskrystallene i grunnoljen påvirkes tilsetningsstoffet, slik at veksten blir tydelig langsommere ved lave temperaturer.

Viskositetsindeksforbedrende midler er polymerer med høy molekylvekt (konsentrasjon av makromolekyler) som er slik konstruert at de påvirker den temperaturavhengige viskositetsendringen i en olje. Polymeren krymper ved lave temperaturer. Derved vil motstanden, som polymeren utsetter et inntrengende legeme for, være lav og kompensere for endring i viskositeten til grunnoljen.

Et utilsiktet biprodukt av sirkulasjonssmøring er små luftbobler i motoroljen. Antiskumadditiver sørger for en betydelig reduksjon av skum (luftbobler) som oppstår når oljen er i bevegelse.

For å velge riktig motorolje, er det viktig å tenke på to ting. Det første er viskositet, det andre er kvalitet. Det har de siste tiårene dukket opp flere organisasjoner som er arbeider med dette:

  • SAE (Society of Automotive Engineers)
  • API (American Petrol Institute)
  • ACEA (Association des Constructeurs Européens d’Automobiles)
  • ILSAC (International Lubricant Standardization and Approval Committee)
  • JASO (Japanese Automotive Standards Organization)

De kjente europeiske bil- og motorprodusentene (Mercedes-Benz, BMW, VW …) forholder seg til SAR når det gjelder viskositetdata og ACEA for kvalitetsinformasjon.

Motoroljer til importerte biler som er produsert utenfor Europa, (Toyota, Mitsubishi, Chrysler …) forholder seg hovedsakelig til API eller ILSAC og SAE.

Viskositeten gir utelukkende informasjon om seigheten (indre friksjon) til en motor- eller girolje og definerer således ikke ingen kvalitative egenskaper. Det betyr at en motorolje som oppfyller viskositetskravene i henhold til SAE har en flytevne ved ulike temperaturer. Viskositeten deles inn i forhold til kaldstartområde (f. eks. 0W) og driftstemperaturområde (f. eks. 30. Jo høyere det angitte tallet er, desto seigere er motor-/giroljen i det angitte temperaturområdet. Bokstaven «W» kjennetegner vinteregenskapene til en olje (flergradsolje). Dersom dette tilsetningsstoffet mangler, kan oljen kun brukes om sommeren.

Det er flytevnen i grensetemperaturområdet som avgjør ved hvilke lavtemperaturer en motor-/girolje kan brukes. Jo lavere temperaturer som forventes, desto mer tyntflytende må oljen være.

American Petrol Institute skiller grunnleggende mellom to typer motorolje: en motorolje til bensinmotorer (S) og bensinmotorer (S) og en annen til dieselmotorer (C). Den bokstaven som står etter den første bokstaven, f.eks. «G» eller «H» definerer kvaliteten på smøremiddelet. Jo lenger bak denne bokstaven er i alfabetet, desto bedre er motoroljen. Høyere klassifiseringer som f.eks. API SN kan alltid brukes også der det kreves lavere klassifiseringer som f.eks. API SL. På motoroljer til dieselmotorer kan det i tillegg legges til en «4". Dette tillegget angir egnethet til motorer med stort volum, f.eks. lastebiler eller busser (Heavy Duty).

Association des Constructeurs Européens d`Automobiles setter oljestandarden for europeiske biler, f.eks. motorprodusenter. Også her, som for API, skilles det mellom oljer til bensinmotorer (A) og lette dieselmotorer (B). Men i motsetning til hos API, har hver kategori en egen betydning hos ACEA og er ikke bakoverkompatibel.

 

5.3.1 Bensin- og dieselmotorer til personbiler

 

A1/B1 Høyytelses motorolje til bensin- og dieselmotorer, såkalt Fuel-Economy-motorolje med spesielt lav High-Temperature-High-Shear-viskositet (2,9 - 3,5 mPA*s). Reservert for viskositetsklasse xW-20. Ugyldig siden 12/2016.
A3/B4  Høyytelses motorolje til bensin- og dieselmotorer overgår og erstatter konvensjonelle motoroljer som ACEA A2/B2 og A3/B3 og kan benyttes til forlengede skiftintervaller.
A5/B5 Høyytelses motorolje til bensin- og dieselmotorer, såkalt Fuel-Economy-motorolje med spesielt lav High-Temperature-High-Shear-viskositet (2,9 - 3,5 mPA*s). Reservert for viskositetsklasse xW-30 og xW-40.

 

5.3.2 Dieselmotor til personbil med dieselpartikkelfilter

 

C1  Kategori for lav Low-SAPS-olje med senket HTHS-viskositet 2,9 mPa*s, lav viskositet, ytelse som A5/B5, men med sterkt begrensede andeler av sulfataske, fosfor, svovel.
C2 Kategori for lav-SAPS-olje med senket HTHS-viskositet 2,9 mPa*s, lav viskositet, ytelse som A5/B5, men med høyere andel av sulfataske, fosfor, svovel.
C3  Kategori for lav-SAPS-olje med høyere HTHS-viskositet 3,5 mPa*s, lav viskositet, ytelse som A3/B4, men med høyere andel av sulfataske, fosfor, svovel sammenlignet med C1.
C4 Kategori for lav-SAPS-olje med høyere HTHS-viskositet 3,5 mPa*s, lav viskositet, ytelse som A3/B4, med samme andel av sulfataske og svovel, men høyere andel fosfor sammenlignet med C1.
C5 Kategori for Mid-SAPS-olje med redusert HTHS 2,6 – 2,9 mPas*s, lav viskositet, for enda bedre og optimal drivstoffbesparelse, kun til biler med avanserte eksosetterbehandlingssystemer, kun til motorer som oppfyller nødvendige tekniske krav.

 

5.3.3 Dieselmotorer til nyttekjøretøyer

 

E1  Kategori ikke aktuell.
E2 Kategori ikke aktuell.
E3  Kategorien omfattes av ACEA E7.
E4 Basert på MB 228,5, utvidet oljeskift, egnet til Euro 3-motorer.
E5 Kategorien omfattes av ACEA E7.
E6 Kategori for AGR-motorer med/uten dieselpartikkelfilter (DPF) og SCR-NOX-motorer. Anbefalt til motorer med dieselpartikkelfilter i kombinasjon med svovelfritt drivstoff. Sulfataskeinnhold maks. 1 %.
E7 Kategori for motorer uten dieselpartikkelfilter (DPF), de fleste AGR-motorer og de fleste SCR-NOX-motorer. Sulfataskeinnhold maks. 2 %.
E9 Kategori for motorer med/uten dieselpartikkelfilter (DPF), de fleste AGR-motorer og de fleste SCR-NOX-motorer. Anbefalt til motorer med dieselpartikkelfilter i kombinasjon med svovelfritt drivstoff. Sulfataskeinnhold maks. 1 %.

International Lubricants Standardization and Approval Committee støtter seg sterkt på inndelingen til API når de klassifiserer motoroljer. De opererer med fem klasser for bensinmotorer, men ingen for dieselmotorer.

ILSAC

 

GF-1  Innføringsår 1996, kan sammenlignes med API SH, kategori ikke aktuell
GF-2 Innføringsår 1997, kan sammenlignes med API SJ
GF-3  Innføringsår 2001, kan sammenlignes med API SL
GF-4 Innføringsår 2004, kan sammenlignes med API SM
GF-5 Innføringsår 2010, kan sammenlignes med API SN

Japanese Automobile Standard Organisation fastlegger kriteriene for oljer til tohjulinger. Her stilles det ekstra krav til friksjonsegenskaper (våt clutch), skjærstabilitet og forbrenning. JASO- og API-klassifiseringene vises sammen for tohjulinger.

 

JASO

 

MA  4-taktsmotorer – høy friksjonsverdi for motorsykler med våtlamellclutch
MA 24-taktsmotorer – høy friksjonsverdi for motorsykler med våtlamellclutch
MB  4-taktsmotorer – lavere friksjonsverdi for motorsykler uten våtlamellclutch
FB 2-taktsmotorer – lav rensing, ufullstendig forbrenning
FC2-taktsmotorer – høy rensing, nesten fullstendig forbrenning
FD2-taktsmotorer – høy rensing, fullstendig forbrenning

Med utgangspunkt i europeiske bilprodusenter, bygger de foreskrevne produsentspesifikasjonene på motortester fra ACEA. For å oppnå produsentgodkjenning for en bestemt olje, må ytterligere motortester og krav oppfylles i tillegg til den respektive ACEA- testprosedyren. En oversikt over hvilke produsentspesifikasjoner som bygger på hvilke ACEA-klassifikasjoner, finner du her:

 

Godkjenninger for BMW-motorer

 

Longlife-98  Basis ACEA A3/B3, kan brukes fra modellår ′98, erstattes av Longlife-01
Longlife-01Basis ACEA A3/B3, kan brukes fra modellår ′01, erstattes av Longlife-04
Longlife-04  Basis ACEA C3, kan brukes fra modellår ′04
Longlife-12 FE Basis ACEA C2, kan brukes fra modellår ’13, senket HTHS-viskositet, ikke bakoverkompatibel
Longlife-14 FE+ Basis ACEA A1/B1, kan brukes fra modellår ’14, senket HTHS-viskositet, ikke bakoverkompatibel

 

Godkjenninger for Fiat-, Alfa Romeo- og Lancia-motorer

 

9.55535-CR1  Basis ILSAC GF-5 eller API SN, viskositetsklasse 5W-20
9.55535-DS1Basis ACEA C2, viskositetsklasse 0W-30
9.55535-G1  Basis ACEA A1 eller A5, viskositetsklasse 5W-30, spesielt utviklet for CNG-motorer
9.55535-G2 Basis ACEA A3, viskositetsklasse 10W-40 og 15W-40, kan brukes i gamle bensinmotorer
9.55535-GH2 Basis ACEA C3, viskositetsklasse 5W-40, spesielt utviklet for ″1750 Turbo Motor″
9.55535-GS1Basis ACEA C2, viskositetsklasse 0W-30, spesielt utviklet for 0.9 Twin Air (Turbo) Motor
9.55535-H2Basis ACEA A3, viskositetsklasse 5W-40, egnet til lengre skiftintervaller
9.55535-M2Basis ACEA A3/B4, viskositetsklasse 0W/5W-40, egnet til lengre skiftintervaller
9.55535-N2Basis ACEA A3/B4, viskositetsklasse 5W-40, egnet til bensin- og dieselmotorer
9.55535-S1 Basis ACEA C2, viskositetsklasse 5W-30, egnet til bensin- og dieselmotorer
9.55535-S2 Basis ACEA C3, viskositetsklasse 5W-40, egnet til bensin- og dieselmotorer
9.55535-S3 Basis ACEA C3, viskositetsklasse 5W-30, spesielt utviklet for Chrysler, Jeep og Lancia
9.55535-T2Basis ACEA C3, viskositetsklasse 5W-40, spesielt utviklet for gassmotorer
9.55535-Z2 Basis A3/B4, viskositetsklasse 5W-40, spesielt utviklet for Twin-Turbo-dieselmotorer

 

Godkjenninger for Ford-motorer

 

WSS-M2C-913-A Basis ACEA A1/B1
WSS-M2C-913-BBasis ACEA A1/B1, bakoverkompatibel med WSS-M2C-913-A
WSS-M2C-913-C   Basis ACEA A5/B5, bakoverkompatibel med WSS-M2C-913-B
WSS-M2C-913-D Basis ACEA A5/B5, erstatter WSS-M2C-913-A, B og C
WSS-M2C-925-B Basis API SM, bakoverkompatibel med WSS-M2C-925-B, erstattes av WSS-M2C-948-B
WSS-M2C-917-A Basis ACEA A3/B4, motstykket til VW 505.01
WSS-M2C-934-B Basis ACEA C1, viskositetsklasse 5W-30
WSS-M2C-948-B Basis API SN, spesielt utviklet for Ford EcoBoost-motorer
WSS-M2C-950-ABasis ACEA C2, spesielt utviklet for Euro 6 TDCi-motorer, viskositetsklasse 0W-30

 

Godkjenninger for  Mercedes-Benz-motorer

 

MB-Godkjenninger 229.1 For alle personbiler inntil 03/2002, erstattes av MB 229.3
MB-Godkjenninger 229.3 For intervaller inntil 30 000, erstattes av MB 229.5
MB-Godkjenninger 229.5  Strengere krav enn for 229.3, intervaller inntil 40 000 km mulig
MB-Godkjenninge 229.31 Krav som for 229.3 men askefattig, erstattes av MB 229.51
MB-Godkjenninger 229.51 Krav som for 229.5 men askefattig, erstattes av MB 229.52
MB-Godkjenninger 229.52Økte krav til oksideringsstabilitet og drivstoffbesparelse
MB-Godkjenninger 226.5Basierend auf Renault RN0700
MB-Freigabe 226.51 Basert på Renault RN0700
MB-Godkjenninger 229.6
MB-Godkjenninger 229.71
Basis ACEA A5/B5, ikke bakoverkompatibel
Basis ACEA C5, ikke bakoverkompatibel

 

Godkjenninger for  OPEL-motorer

 

GM LL-A-025  Basis ACEA A3/B3, spesifikasjon for bensinmotorer, erstattes av GM Dexos 2
GM LL-B-025Basis ACEA A3/B4, spesifikasjon for dieselmotorer, erstattes av GM Dexos 2
GM Dexos 2  Basis ACEA C3, kan brukes til alle motorer fra modellår ′10

 

Godkjenning for Peugeot-motorer

 

PSA B71 2290  Basis ACEA C3, med viskositetsklasse 5W-30
PSA B71 2295Basis ACEA A2/B2 for motorer før modellår 1998, ingen viskositet definert
PSA B71 2296  Basis ACEA A3/B4 med viskoseklasse 0W-30, 0W-40, 5W-30 og 5W-40
PSA B71 2300 Basis ACEA A3/B4, med viskositetsklasse x5W-40, xW-50
PSA B71 2312 Basis ACEA C2, med viskositetsklasse 0W-30

 

Godkjenninger for  PORSCHE-motorer

 

A 40 Basis ACEA A3 med viskoseklasse 0W-40 og 5W-40, for bensinmotorer fra 1994 
C 20Basis ACEA C5, tilsvarer VW 508.00/509.00, ikke bakoverkompatibel
C 30Basis ACEA C3, tilsvarer VW 504.00/507.00

 

Godkjenninger for  RENAULT-motorer

 

RN 0700  Basis ACEA A3/B4, tillatt for alle bensinmotorer fra Renault
RN 0710 Basis ACEA A3/B4, tillatt for alle Renault dieselmotorer uten sotpartikkelfilter
RN 0720 Basis ACEA C4, tillatt for alle Renault dieselmotorer med sotpartikkelfilter

 

Godkjenninger for VW-motorer

 

VW 500.00Flergradsolje med viskositetsklasse SAE 5W-X/10W-X, erstattes av VW 501.01
VW 501.01Flergradsolje med viskositetsklasse SAE 5W-X/10W-X, erstattes av VW 502.00
VW 502.00Flergradsolje for høyere krav
VW 503.00Longlife-spesifikasjon for bensinmotorer, Basis ACEA A1, viskositetsklasse 0W-30/5W-30
VW 503.01Longlife-spesifikasjon for ladede bensinmotorer, viskositetsklasse 5W-30
VW 505.00Flergradsolje for suge- og turbodieselmotorer
VW 505.01Flergrandsolje for injeksjonsmotorer med pumpe, Basis ACEA B4, viskositetsklasse 5W-40
VW 506.00Longlife-spesifikasjon for ladede bensinmotorer, viskositetsklasse 0W-30
VW 506.01Longlife-spesifikasjon for injeksjonsmotorer med pumpe
VW 504.00Spesifikasjon for bensinmotorer med eller uten Longlife-service, erstatter alle over angitte bensinspesifikasjoner
VW 507.00Spesifikasjon for dieselmotorer med og uten Longlife-service, erstatter alle over angitte dieselspesifikajsoner
(Unntatt R5- og V10 TDI-motorer før KW 22/06
VW 508.00Longlife IV-spesifikasjon for bensinmotorer med og uten Longlife-service, er ikke bakoverkompatibel, viskositetsklasse SAE 0W-20
VW 509.00Longlife IV-spesifikasjon for dieselmotorer med og uten Longlife-service, er ikke bakoverkompatibel, viskositetsklasse 0W-20

Med utgangspunkt i europeiske bilprodusenter, bygger de foreskrevne produsentspesifikasjonene på motortester fra ACEA eller API. For å oppnå produsentgodkjenning for en bestemt olje, må ytterligere motortester og krav oppfylles i tillegg til den respektive ACEA-/API-testprosedyren. En oversikt over hvilke produsentspesifikasjoner som bygger på hvilke ACEA-/API-klassifikasjoner, vises i grafikken under.

 

Godkjenninger for  MAN-motorer

 

M3275 SHPD-Motorolje, skiftintervall inntil 60 000 km mulig
M3277UHPD-Motorolje, skiftintervall inntil 80 000 km mulig
M3377Høyere krav til renhet/avleiringer for M3277, skiftendres intervall i forhold til visning
M3477 Samme som M3277, men askefattig for Euro 5-motorer med DPF
M3677  Euro 6-motorer med DPF, skiftintervaller inntil 120 000 km mulig

 

Godkjenninger for RENAULT-motorer

 

RD/RD-2 Basis ACEA E3 + Volvo VDS-2
RLD/RLD-2 Basis ACEA E7 + Volvo VDS-3
RLD-3 Basis ACEA E9 + Volvo VDS-4
RXD Basis ACEA E7 + Volvo VDS-3
RGD (Gas)Basis ACEA E6 + Volvo VDS-3 + TBN >8

 

Godkjenninger for  SCANIA-motorer

 

Scania LDF  Basis ACEA E5
Scania LDF-2Basis ACEA E7 fra Euro 4 kan brukes
Scania LDF-3Basis ACEA E7 fra Euro 6 kan brukes
Scania Low Ash Basis ACEA E6/E9 (askefattig)

 

Godkjenninger for  IVECO-motorer

 

18-1804 FE Basis ACEA E4/E5 med TBN-innhold >14 
18-1804 TLS E6 Basis ACEA E6 med TBN-innhold >13
18-1804 T2 E7Basis ACEA E7 med TBN-innhold >14
18-1804 TLS E9 Basis ACEA E9 eller API CJ-4 
18-1804 TFEBasis ACEA E4/E7 med TBN-innhold >16

 

Godkjenninger for  VOLVO-motorer

 

Volvo VDS Basis API CD/CE, vedlikeholdsintervaller inntil 50 000 km mulig
Volvo VDS-IIBasis ACEA E7, vedlikeholdsintervaller inntil 60 000 km mulig
Volvo VDS-III     Basis ACEA E5, vedlikeholdsintervaller inntil 100 000 km mulig
Volvo VDS-IVBasis API CJ-4, nærtrafikk, askefattig

Motorsykkelprodusenter dropper som regel egne oljespesifikasjoner og støtter seg på oljekvalitet i henhold til testene fra API eller JASO. I tillegg til å velge oljekvalitet, må man med motorsykler med våtlamellclutch også tenke på de kravene som stilles i forbindelse med skjærestabilitet og friksjon. Om en olje har disse egenskapene, kan man finne ut på bakgrunn av JASO-spesifikasjonene som er oppgitt under godkjenningene.

 

Godkjenning for motorsykkelmotorer i henhold til JASO

 

JASO MA(2) 4-taktsmotorer – høy friksjonsverdi for motorsykler med våtlamellclutch
JASO MB4-taktsmotorer – lavere friksjonsverdi for motorsykler uten våtlamellclutch
JASO FB   2-taktsmotorer – lav rensing, ufullstendig forbrenning
JASO FC 2-taktsmotorer – høy rensing, nesten fullstendig forbrenning
JASO FD2-taktsmotorer – høy rensing, fullstendig forbrenning

For å sikre problemfri drift, krever moderne gir moderne høyytelsesoljer som beskytter girkassen mot slitasje og samtidig som den ikke påvirker giringen.Type og mengde tilleggsstoffer i oljen spiller derfor en viktig rolle på de ulike parameterne som f.eks. girfunksjon, skiftintervall, friksjon og beskyttelse mot slitasje. Derfor er det absolutt nødvendig at man overholder de klassifiseringene som er angitt av produsenten og holder seg til godkjente produkter. Det finnes like mange giroljer som det finnes girtyper. Grovt sett deler mann inn i manuelt gir, automatisk gir og dobbel clutchoverføring. Innenfor disse gruppene finnes det flere kundegrupper som alle trenger smøremidler som er beregnet på utforming og bruk. Det finnes ingen enhetlig basis for giroljer som produsentene må forholde seg til (f. eks. ACEA). Dette fører til en rekke spesielle produsentgodkjenninger.  

 

BEISPIELE

 

Mercedes-Benz:

 

24 ATF-godkjenninger (MB-godkjenning 236.x)

21 21 (Hypoid-)giroljegodkjenning (MB-godkjenning 235.x)

Volkswagen:

14 ATF-godkjenninger (G 052 xxx, G055 xxx, G060 xxx)

15 (Hypoid-)giroljegodkjenninger (G 052 xxx, G055 xxx, G060 xxx)

For i det minste å kunne komme med en grov uttalelse om hvilken kvalitet og hvilke egenskaper en girolje burde ha, etablerte det seg i løpet av de siste tiårene en API-inndeling for manuelt gir og en Dextron-inndeling for automatgir. Disse inndelingene brukte produsentene lenge. Men etter at girene har blitt stadig mer komplekse, holder ikke denne inndelingen lenger. Viskositeten for manuelle gir klassifiseres i henhold til SAE – akkurat som for motoroljer. Viskositeten for automatgiroljer, såkalte ATF-oljer (Automatic Transmission Fluid), klassifiseres ikke i henhold til SAW, fordi viskositeten her inngå som en del av den respektive produsentgodkjenningen.

 

9.1.1 API (olje til manuelle gir)

 

GL 1

lett belastet koniske tannhjul eller snekkedrev

0 % tilsetningsstoffer

GL 2

Snekkedrev (ikke i kjøretøy til vei)

inntil 1,5 % tilsetningsstoffer

GL 3Manuelt gir (veteran)inntil 2,7 % tilsetningsstoffer
GL 4Manuelt gir, hypoid hvis godkjentinntil 4 % tilsetningsstoffer
GL 5Hypoid, manuelt gir hvis godkjentinntil 6,5 % tilsetningsstoffer

 

9.1.2 GM Dexron (automatgir)