• 25/04/2020
  • Corona-Krise

«When the going gets tough, the tough get going.»

I dagens rundskriv trekker Ernst Prost paralleller mellom entreprenørskap, egenmotivasjon og sport.

God morgen, kjære kollegaer!

 

«When the going gets tough, the tough get going.» – Når det begynner å bli tøft, er de tøffe i sitt ess. Jeg synes det er godt sagt, og jeg har tatt til meg disse ordene. Som ung tilhørte jeg idrettsklubben TSV Lauterbach og spilte fotball i laveste divisjon. Nedrykk var umulig og vi lyktes liksom ikke helt med det store opprykket -:) Like fullt spilte vi som om det stod om liv. Vi gikk etter både ball og motspillere. Vi var i kjelleren om vi tapte og i den sjuende himmel om vi vant. Det stod i grunnen ikke om noen verdens ting. Det handlet ikke om annet enn oss og gleden over å få sparke ball.

Hvordan overfører man en slik lidenskap til jobben? Hva skal til for at man føler samme glede og iver når man jobber som når man driver med en hobby? Godt spørsmål, ikke sant? Jeg tror at mye avhenger av hver enkelt – hvor sterkt ønske man har om å utvikle seg og hvor mye glød man har i seg. Motivering har jeg lite tro på. Enten så vil man, eller så vil man ikke. Når det er sagt: Frustrasjon er tap av lyst. La deg derfor ikke så lett frustrere – og slett ikke av hver minste bagatell. Jeg kan skape rammevilkår, men resten må komme fra en selv. Man kan kanskje motivere barn med et «du er så flink, du får til dette», men det funker ikke på voksne.

Lyst og lidenskap, arbeidsglede, glede over en hobby, konkurranse- og vinnerinstinkt ... Det er kraftige saker! Tro meg, vi har det alle i oss. Man må bare tørre å slippe det løs! På den tiden løp jeg maraton. Etter min mening, handler ikke denne sporten om kraft, utholdenhet eller fart, men om evnen til å lide ... Vel, det er ikke sikkert alle er enige med meg. Man må holde ut og være klar til å tåle smerte ... Ingenting kommer av seg selv!

Jeg var også svært glad i å bokse, men her er det sikkert best at jeg holder detaljene for meg selv. Hva må dere vel ikke tro om meg ... :-) Men såpass kan jeg si: man må også kunne ta imot juling. Av og til mindre, av og til mer. Når man blir sendt i gulvet, gjelder det å komme seg opp igjen ... Å slå vilt rundt seg er like hjelpeløst som å glemme å beskytte seg. Forsvar og angrep hører sammen. Begge deler må til. Og man går heller ikke inn i ringen uten at man har kondisjon, muskler og – fremfor alt – seiersvilje. Som dere ser har sport mye med jobben, bedriften og arbeidsmåten vår å gjøre ... Til slutt: Idrettsfolk konkurrerer hardt, men de jukser ikke!

Jeg ønsker dere alle en strålende helg! Med sportslig hilsen,

 

Ernst Prost

Daglig leder