Wähle ein anderes Land oder eine andere Region, um Inhalte für deinen Standort zu sehen. Select another country or region to see content for your location. Seleccione otro país o región para ver el contenido de su ubicación. Selecteer een ander land of een andere regio om de inhoud van uw locatie te zien. Vælg et andet land eller område for at se indhold, der er specifikt for din placering. Voit katsoa paikallista sisältöä valitsemalla jonkin toisen maan tai alueen. Choisissez un pays ou une région pour afficher le contenu spécifique à votre emplacement géographique. Επίλεξε μια άλλη χώρα ή περιοχή, για να δεις περιεχόμενο σχετικό με την. Scegli il Paese o territorio in cui sei per vedere i contenuti locali. 別の国または地域を選択して、あなたの場所のコンテンツを表示してください。 Velg et annet land eller region for å se innhold som gjelder der. Escolha para ver conteúdos específicos noutro país ou região. Välj ett annat land eller område för att se det innehåll som finns där. Konumunuza özel içerikleri görmek yapmak için başka bir ülkeyi veya bölgeyi seçin. Chọn quốc gia hoặc khu vực khác để xem nội dung cho địa điểm của bạn

Diese Box wird angezeigt, da die Seitensprache nicht mit einer den Browsersprachen übereinstimmt.

Close



«Utbytte og deltidspermittering? Hvordan passer det sammen? Det eneste som skal ofres i en krise, er profitten»

Daglig leder Ernst Prost går hardt ut mot «ukontrollert kapitalisme» og taler for sosial markedsøkonomi

Hei på dere, kjære kollegaer!

Jeg skrev til pressen forrige uke, og det kom nå nettopp et kort innslag også i ARD Mittagsmagazin: I mange dunkle avkroker i næringslivet blir det nå betalt ut fete utbytter samtidig som man mottar pengestøtte fra staten. Det er ikke et pent syn. Frekt og skamløst er det. Her ser man den pengegriske siden av en ukontrollert kapitalisme. Det går ikke an å ta imot økonomiske krisepakker fra staten samtidig som man deler ut millioner og milliarder av euro i utbytte til investorene.

Ansvarlige bedriftsledere hegner om pengene sine og betaler ikke ut til aksjonærer, institusjonelle kapitalforvaltere og hovedaksjonærer i milliardærklassen. Tidene har blitt betraktelig tøffere siden sist balansetidspunkt 31.12. «Cash is king» heter det nå. Altså er det best å la pengene være i bedriften. Alt annet ville være ufornuftig. Det er uforskammet – og i strid med god handelsskikk – å skulle utbetale overskudd fra fjoråret samtidig som man ber om økonomisk støtte fra staten. I blant annet Frankrike har man innført forbud mot en slik praksis. Hvis du ber om å få penger – skattebetalernes penger – fra staten, har du ikke tillatelse til å betale ut utbytte.

I Tyskland er det slik at hvis du ikke vil tigge staten om penger, men i stedet ønsker å bli reddet av bankene, så må du droppe utbetaling av utbytte. Det er lite populært hos lederne for finansinstitusjonene, men det er eneste måte ... 
Ved å la staten gå inn og dekke deler av permitteringskostnadene kan man effektivt hindre arbeidsledighet. Det er imidlertid et verktøy som bedriftene ikke må få lov til å misbruke til å skyve lønnskostnadene over på staten for å sikre personlig gevinst. Permitteringskostnadene betales tross alt med skattepenger!

Heldigvis er vi mellomstore familiebedrifter (den såkalte ryggraden i tysk økonomi) langt mer opptatt av mennesker enn penger. For oss handler det om å ta ansvar for menneskene, arbeidsplassene, lokalsamfunnet og landet – ikke om skamløs profittmaksimering! Som jeg besluttet allerede ved forrige krise for 12 år siden: «Vi tenker ikke å spare på bekostning verken av medarbeiderne våre, konseptene våre eller fremtiden vår. Det eneste som skal ofres i en krise, er profitten.»  Hadde jeg sagt noe slikt på et aksjonærmøte, ville jeg trolig blitt buet ut av lokalet og mistet jobben ganske kjapt.

Jeg har alltid følt det som feil og perverst at aksjekursene går opp når ledelsen varsler om oppsigelser. Ikke rart at mange viser finger til et slikt økonomisk system. Særlig de som uforskyldt har mistet jobben sin og må ty til Hartz IV. Mens man da venter på at behovsprøvingen skal bli ferdig, må man leve på det (lille) man måtte ha av oppsparte midler. Staten betaler ikke ut en eneste euro før papirarbeidet er i orden. Det kan overhodet ikke sammenlignes med rundhåndet utbetaling av overskudd/utbytte samtidig som det innkasseres redningspakker fra staten. Det handler imidlertid i begge tilfeller om skattepenger.

Alle som kjøper aksjer, ønsker å tjene penger – på kursstigning og gjennom utbetalinger av utbytte. Ingenting å si på det. Med muligheten til fortjeneste følger det imidlertid også visse risikoer. Man kan ikke stikke overskuddet i egen lomme når det går bra, og skyve tapene over på alle andre når det går dårlig. Selv om det er mange som gjerne vil akkurat det. Det nytter derfor ikke bare å oppmuntre og anbefale, det må lover og forskrifter til. Ingen bank i verden låner kapital til et firma og ser på mens disse pengene omgående deles ut til aksjonærene i form av utbytte. Her har staten for en gangs skyld noe å lære av bankene.

Jeg er fullstendig imot enhver form for ukontrollert kapitalisme som ren pengemaskin, og taler i stedet for en fri sosial markedsøkonomi. Med trykk på «fri» og, i enda større grad, «sosial». I alle kriser blir det synlig hvem som står hvor.

Verken svindlere eller skurker har meldt deltidspermittering under krisen, og det er ingen kriminelle som plutselig har bestemt seg for å bli lovlydige borgere bare fordi det har kommet et virus. Tvert imot: Etter det man leser og hører, er det ikke rent få som ser sitt snitt til å stjele eller snike til seg mer enn de har rett på. Jeg håper innstendig at de i landet vårt som nå øser av pengesekken, sørger for at disse pengene havner i de riktige hender – hos de trengende. Samtidig håper jeg at alle forsøk på å svindle til seg subsidier eller berike seg urettmessig på hjelpepakker fra staten, blir slått knallhardt ned på.

Det er ikke sine egne, private penger politikerne gir bort. Det er skattepenger som vi alle har jobbet for. Det er våre penger ... Konsern i milliardklassen som ønsker å betale ut utbytte, må gjerne få gjøre det – men fingrene unna skattepengene våre! 

Gjelden vi pådrar oss for å komme oss gjennom krisen, er det barna våre som må betale. Eller deres barn igjen – om vi ikke passer på! Samfunnet, og fremfor alt næringslivet, har et kollektivt ansvar for å sikre at denne gjeldsbyrden ikke blir større enn som kan unngås. Alle hederlige kjøpmenn må nå være ærlige med seg selv når de spør hvor dypt ned i statskassen de egentlig trenger og ønsker å gripe i denne tiden.

Vennlig hilsen, 

Ernst Prost


Norge

Europe

Bosna i Hercegovina
Bŭlgariya
Czechia
Danmark
Deutschland
Eesti
España
France
Great Britain
Hrvatska
Ireland
Italia
Kosovë
Latvija
Lietuva
Magyarország
Nederland
Norge
Österreich
Polska
Portugal
Schweiz
Slovensko
Srbija
Suomi
Sverige
Türkiye
Ελλάδα
Македонија
Монтенегро
Россия
Србија
Украина

Asia Pacific

Australia
Brunei
Indonesia
Malaysia
Myanmar
New Zealand
Pakistan
Singapore
Thailand
Việt Nam
Казахстан
Киргизия
ישראל
ایران
中国
日本
대한민국

Americas

Argentina
Bolivien
Brasil
Chile
México
Paraguay
Perú
Trinidad & Tobago
Uruguay

Africa, Middle East and India

South Africa
Uganda

The United States, Canada and Puerto Rico

Canada
USA