• 18/04/2020
  • Corona-Krise

«Massearbeidsledighet? Massefattigdom? Massegraver?»

I sitt helge-rundskriv tar Ernst Prost for seg situasjonen og symbolkraften til byen New York

Kjære partnere,

det er ikke et land i Afrika vi snakker om, men New York. En fantastisk by. Med Frihetsgudinnen, Broadway og Manhattan er New York et symbol på den frie verden, kultur, kunst, toleranse og demokrati. I mine øyne er det imidlertid en by som fremfor alt representerer samhold, motstandskraft og en evne til alltid å reise seg og kjempe videre – samme hvor hardt slagene treffer. Massegraver passer ikke til denne metropolen. Like fullt er de der. Akkurat som overfylte sykehus, nødlasaretter i parker og kjølebiler som gjøres om til likhaller. Et likklede over New York, byen som aldri sover? Utenkelig. Utrolig. Smertefullt.

Vi har fantastiske kunder i denne enestående byen – forretningsvenner som holder flagget vårt høyt selv i denne katastrofesituasjonen. Jeg leser om massegraver og får samtidig e-poster fra kunder og kollegaer som fortsetter å jobbe tappert, disiplinert og forhåpentligvis svært forsiktig både i New York og andre steder i USA. I alt dette kaoset kommer det også gladmeldinger fra denne hardt prøvede byen. Mange ganger er det ikke til å holde ut ... av sorg, men også av glede. Glede fordi jeg ser hvordan LIQUI MOLY-familien vår fungerer og står sammen – i USA og i resten av verden!

New York skal ri av stormen denne gangen også. Hvis det er en by som kan klare det, så er det New York. Det er det jeg tenker og håper. Det var høsten 1979. Jeg var 22 år gammel og på forretningsreise i Canada og USA. Siste stopp var New York – der ble jeg overfalt og ranet. 

Det var min egen feil, men etter det satte jeg ikke mine bein igjen i New York ... Jeg mistet helt lysten. Når alt dette er over, skal jeg dra tilbake til New York. Si en bønn til Frihetsgudinnen. Og deretter besøke kundene og kollegaene våre. :) 

God helg!

Vennlig hilsen,

Ernst Prost