• 16/04/2020
  • Corona-Krise

«I nytelsens tegn»

Ernst Prost forklarer her hvorfor selskapet går mot strømmen og investerer i «markedene, menneskene og merkevaren vår»

Kjære partnere, medarbeidere og livsnytere!

Jeg er av den gamle skolen. Nesten et fossil eller i det minste en sterkt utrydningstruet art. Da jeg i sin tid begynte som mekanikerlærling, jobbet jeg 45 timer i uka og tjente 80 tyske mark i måneden. I årene som fulgte, ble lønnen riktignok høyere, men arbeidstiden ble heller lengre enn kortere. Man ville tross alt oppnå noe og få det bedre ... Å jobbe til middag på nyttårsaften og julaften var helt normalt. Da var det ikke noe snakk om å ønske god jul og godt nyttår allerede i begynnelsen av november. Fredag var en helt vanlig arbeidsdag og ferie hadde man i 21 dager.

For dagens unge høres dette kanskje ut som slaveri eller i beste fall en katastrofal «Work-Life-Balance». Man skal nyte, slappe av, koble ut, hente seg inn igjen, lade batterier, få et avbrekk fra jobben, finne seg selv, ha langhelger og korte arbeidsuker og så selvsagt klage over den stressende jobbuka på fire og en halv dag. Er det å jobbe virkelig så forferdelig at man må forkorte arbeidstiden stadig mer? Det ville være trist og feil vei å gå. Hva er det man vil hente seg inn igjen fra og hva skal man nyte? Arbeid gir tilfredsstillelse, anerkjennelse, selvbekreftelse og den gode følelsen av å ha fullbrakt noe.

Jeg vil våge å påstå at det å ha en jobb å gå til, gjør livet rikere (bare spør en som er arbeidsløs) – uavhengig av pengene og det sosiale nettverket man får gjennom jobben. Hvis bare fritiden er hellig og alt annet blir betraktet som et blodslit eller noe negativt, er det noe som er riv ruskende galt. Er kjedsomhet meningsfullt? Jeg liker ikke denne Work-Life-Balance-formelen. Den er feil. Liv og jobb er ikke motsetninger.

Jobben er en del av livet. En viktig del, sågar. Jeg ønsker for hver av oss at vi har en jobb vi trives med og opplever som givende. Arbeid er meningsfullt – også for andre mennesker og fellesskapet (tenk bare på omsorgsyrkene). Selvsagt må ting stå i forhold og tidsbruken være rimelig. Det er derfor jeg konsekvent har forbudt overtid.

I mine ville år ventet jeg alltid på at konkurrentene våre skulle ta langhelg, dra på forretningsreise eller på annen måte ta fri, slik at «fortet» ble værende tomt og ubevoktet en stund. Disse øyeblikkene visste vi alltid å benytte oss av. Når konkurrentene våre tok ferie, pøste vi på med supertilbud til kundene. Vi brukte denne tiden som en gyllen anledning til å stikke oss frem og overraske med kampanjetilbud og aktiviteter. Da de andre kom tilbake igjen på jobb, hadde vi allerede nådd målene vår. Dette sjakktrekket med å «male sin egen kake mens motstanderen er borte», er fortsatt en av mine favoritter.

Det er en taktikk vi bruker også nå i disse krisetider. Det er galskap: De fleste går i dekning, kutter i budsjettene, legger alt av aktiviteter på is og sitter hjemme og tvinner tommeltotter mens de venter på at stormen skal blåse over. Det gjør IKKE vi. Vi griper muligheten som ligger i enhver krise, går mot strømmen og investerer i markedene, menneskene og merkevaren vår.

200 ekstra TV-reklamer... Denne overraskelseseffekten er i seg selv gull verdt!! Nå gjelder det, folkens! La oss bruke fordelen vår i felten og time overraskelsesmomentet vårt godt. La oss gjøre det beste ut av det vi gjør nå. Nyte kan vi gjøre senere – når vi har vunnet kampen.

Stå på med freidig mot!

Vennlig hilsen,

Ernst Prost

Daglig leder