• 06/05/2020
  • Corona-Krise

«Har vi kontroll på corona eller har corona kontrollen på oss?»

Daglig leder hos LIQUI MOLY, Ernst Prost, reflekterer rundt gjenopplivingen av økonomien

Kjære kolleger,

Det kan se ut som at vi atter en gang så vidt har klart å komme oss unna djevelens klør. Over alt starter man med oppvarmingsøvelser – alt etter fylke, ordfører og statsminister .... Mye flip-flopping som amerikanerne sier, ett skritt frem og to tilbake. Joda, for å hindre at en nedstengning fører til en katastrofe er det viktig at man langsomt åpner butikken igjen. Vi skal være forsiktige, javel ... Men også konsekvente – for å slippe unna både økonomisk død og selve djevelen. Vi må konsumere. Kjøpe og selge. Produsere og konsumere. Og igjen investere trygt, modig og effektivt. Alle – både bedrifter og privathusholdninger.

Det er her hunden ligger begravet. Da hjelper hverken milliarder i statsstøtte, permitteringspenger, kreditter eller lignende. Kreditt kan aldri erstatte salg. Den som får lov til å åpne bedriften igjen, har både arbeid, omsetning og inntekt. Helikopterpenger, skattereduksjoner eller økte permitteringssatser betyr ikke all verden så lenge ingen kan handle. Det blir en "søt gift" for alle dem som forlanger mer av staten enn det de selv er villige til å yte. Å gi en hjelpende hånd kan være fint. Men statlig støtte må ikke bli normalen. Vi må tilbake til den situasjonen vi hadde før koronaviruset tok kontrollen.

Alle konsumenter er også produsenter og omvendt. I en arbeidsdelt økonomi arbeider alle for hverandre og alle profitterer på hverandre. Hvis alle har arbeid, har også alle en inntekt de kan bruke til å handle for. Det høres enkelt ut, men det er selve hjertet i den frie markedsøkonomien. Full sysselsetning og lønninger man kan leve av – det er målet. Det er ikke statens oppgave å sørge for dette. Det er samfunnets ansvar, dvs. innbyggerne, bedriftene og deres ansatte. Med andre ord oss alle samme. Nå er tiden inne for de kreative, de hardtarbeidende, de aktive – de som tror på fremtiden, som tror på seg selv og som kommer i gang, har ideer og vet hva de skal gjøre. Med arbeidsforbud blir det ingen oppsving. For da forsvinner permitteringspengene. Også det mener jeg med "søt gift".

Man finner alltid arbeid. Det er nok å gjøre. Hvis man slår av bryteren og kjører bedriften i grøfta – slik flere har gjort uten at det var tvingende nødvendig – da bør man heller ikke bli overrasket om ingenting fungerer lenger. Da er det ikke krisen som har skylden, men hvordan man reagerer på den. Jeg har mange konkrete eksempler på det.

Ettersom vi produserer og selger som før, har vi fortsatt behov for varer og tjenester. Det er ikke alltid vi får det vi trenger. "Beklager, men hos oss arbeides det redusert." Det er jo helt utrolig. Men samme det ... VI fortsetter som før og fyller de lukene som konkurrentene våre skaper. Vi benytter de mulighetene som krisen skaper. Fordi vi tar ansvar og ikke lar staten ta støyten, og fordi vi holder fortet og akkurat nå gjør det som skal til!

Vennlig hilsen

 

Ernst Prost