• 21/09/2020
  • Corona-Krise

Deltidspermitteringer fordi ingenting fungerer, eller er det ingenting som fungerer på grunn av deltidspermitteringer?

Administrerende direktør hos LIQUI MOLY, Ernst Prost, om næringslivets forhold til koronakrisen

Kjære kolleger,

Selvfølgelig merker vi korona. Som et lyn, som en kanonkule, som en bombe. Hva gjør man i en slik situasjon? Jeg tror man må yte motstand, stå opp, kjempe, forsvare seg med alle krefter. Men hva er det jeg ser? Ikke over alt, men veldig mange steder? Akkurat det motsatte. Folk aksepterer nærmest motstandsløst det som skjer, og noen møter situasjonen nærmest fatalistisk. De utnytter de statlige velferdsprogrammene og permitterer de ansatte.

Er det koronaens skyld at det går dårlig? Eller er det permitteringene? Det er viktig å ikke glemme: Når alt kjøres ned, og folk er permittert, er det ingen igjen til å ta i et tak. Men det skyldes ikke nødvendigvis korona. Håndverkere forteller meg at de ikke får tak i varer fordi fabrikkene er stengt eller kjører på lavbluss. Så da står de der med jobber de ikke får gjort. Forleggere klager til meg over at de ikke lenger mottar annonseringsforespørsler, men det er jo heller ikke mulig å nå dem. Vi har leverandører som ikke lenger leverer varer til oss, fordi "det er jo ingenting som fungerer likevel". Vi mangler delvis både råstoffer og emballasjematerialer. Da er det jo noe som er galt. Hvis det er billigere å delvis permittere de ansatte, slik at lønnskostnadene blir mindre, samtidig som man oppnår en viss lønnsomhet, da kan man selvfølgelig bruke koronasituasjonen som et fikenblad for å skjule egen passivitet.

Hvor mange år og tiår har økonomien vår godt gått som smurt nå? Bratt oppover, preget av vekst, lønnsøkninger og overskudd? Det har skjedd nesten helt automatisk. Det finnes et ordtak som sier at "Ingenting er vanskeligere å takle bare gode dager". Og det er enda vanskeligere å måtte si farvel til suksess, velstand og komfort som man raskt har vennet seg til. Ingen ønsker seg tilbake til strie og havrelefse. Koronakrisen traff mange selskaper og deres ansatte som en bombe og ødela alt. Der kjemper man og gjør det man kan for å overleve. I andre bransjer og selskaper har korttidsarbeid og hjemmekontor blitt sett mer på som et ekstra ferie- eller sabbatsår, avhengig av hvor mye staten har pumpet inn via økonomiske støtteordninger som tærer hardt på skattepengene våre. Når kan jeg endelig reise på ferie igjen, og når starter egentlig fotballen opp igjen? Bekymringer for den ene, mens den andre ligger søvnløs fordi firmaet kanskje går konkurs. Konsekvensene blir stadig større og påvirker nå også de som trodde de kunne sitte trygt på sin lille øy og fortsette med sitt. Først var det frisører, kafeer og hoteller, men nå påvirkes også større bransjer som bilprodusenter og dessverre også leverandørene deres. Korttidsarbeid og permitteringer har blitt til masseoppsigelser. Banken sitter stille og ser på mens de strammer inn på lånene. Også for enkeltmennesker som er redde for å miste både hjem og jobb.

Vel, økonomi er ikke noe som foregår "et eller annet sted". Nei. Det er vi som er økonomien – alle vi 83 millioner tyskere. Og vi er alle avhengig av hverandre.

Made in Germany. Et varemerke, en medalje for utmerket kvalitet og innovasjon. For meg har det imidlertid også alltid vært en garanti for pålitelighet, punktlighet, ambisjon, flid, ansvarsfølelse og evnen til å oppnå mer og jobbe hardere enn i normale tider når det kreves. Kriser bekjemper man ikke med korttidsarbeid og permitteringer, men med mer arbeid. Det kreves hardt arbeid hvis man skal klare å holde hodet over vannet. Vi har det som skal til. Men vi må ta aktive valg. Da kan vi også komme oss gjennom både denne og de neste krisene, for de kommer til å komme. Det er like sikkert som amen i kirken.

Vennlig hilsen

Ernst Prost